Delicious

Delicious er et svært godt verktøy for å holde styr på de mengdene med bokmerker man etter hvert akkumulerer. Hvorfor lager man bokmerker? Jo for å slippe å huske adresser til alle nettsider man finner interessante. Hvorfor bruke Delicious og tags for å holde orden på bokmerkene sine? For å finne akkurat den nettsiden du har bruk for, når du har bruk for den. Delicious gjør dette enkelt ved at man kan kategorisere bokmerkene gjennom et system av merkelapper, fritt valgte nøkkelord man forbinder med den nettsiden. Og man får muligheten til å se hva andre har tagget/merket nettopp denne nettsiden med før. Så kan man legge til flere personer til sitt nettverk, og dele bokmerker med dem. Eller la være. Man har selvsagt muligheten til å være anonym, og ikke deler bokmerker med andre. Men delingen av informasjon er litt av vitsen med Delicious, dette gjør at du får tilgang til flere ressurser som andre har funnet interessante. Og siden de er merket med gode merkelapper, blir det ikke stort og uoversiktlig. Det blir organisert slik at det er lett å finne frem. Man ender altså opp med mer nyttig, og bedre kvalitetssikret informasjon som er organisert slik at det blir lettere tilgjengelig. Det er en svært god tjeneste, og det er gratis og svært kjapt å registrere seg på siden. Jeg opprettet en ny bruker, og med en ny installasjon av firefox plugin tok det med i underkant av to minutter. Det som tok lengst tid var å finne et ledig brukernavn.. En tjeneste som lett kan anbefales for alle som har et bokmerke eller flere.

Tags

I web 2.0 sammenheng kan man beskrive tags som metadata, de hjelper til med å beskrive et objekt, og gjør det enklere å finne igjen akkurat det man søker etter. Hensikten er å gjøre f.eks samlinger av bokmerker mer oversiktlige. Man kan på en måte tenke seg dette som et bibliotek, der alle bøkene er inndelt etter sjanger. Slik kan du dele alle bokmerkene dine inn i, men du kan gi et bokmerke flere tags. Det kan være f.eks www.aftenposten.no som kan være tagget med ”avis” ”nyheter” og ww.nrk.no som kan tagges med ”tv” ”radio” ”nettradio” ”nettv” ”nyheter” For å gjøre slikt ,er det vanlig å bruke tjenester som f.eks Delicious. Dette åpner store muligheter når det gjelder gjenfinning, sortering, søking, og gjør generelt verden litt lettere for oss med store mengder bokmerker. Tagging brukes nå i et svært bredt spekter av tjenester. De fleste blogsamfunn har tags, så man kan lete seg frem til blogger ut fra hvilket tema forfatter av bloggen har tagget blog’en sin med. Youtube bruker tags, Gmail bruker ”labels” som er ca det samme – og til slutt, min favoritt: Last.fm som er en nettradio og et musikknettsamfunn, nå med over 21 millioner aktive brukere. Her kan du velge musikk utifra sjanger, eller skrive inn navnet på din favorittartist, og få lignende musikk rett på øret. En side jeg bruker ofte til å lytte på musikk, og finne ny musikk som jeg liker.

RSS

RSS Real Simple Syndication er et XMLformat spesielt utviklet for å dele innhold. RSS er en enkel og effektiv måte å motta informasjon fra nettsider du ofte er innom. Du bare klikke på et ikon som ser slik ut på den valgte nettsiden. Da slipper du å surfe innom for å sjekke om det har kommet noe nytt. Du slipper å registrere deg noe sted, så du slipper å gi fra deg personinformasjon (eller evt epostadresse) for å melde deg på eller av abonnementet. Det er du som bruker som har kontroll over abonnementet. Du kan melde deg av bare ved å fjerne feeden fra listen din. Noe som er genialtt. Du kan sette deg ned i ro og mak med din RSS-leser og se de siste overskriftene fra sider du liker. Det er også genialt for å sende ut informasjon. Som utgiver (f.eks en bedrift, avis eller nettside, blogg eller som lærer) så slipper du å gjøre noe annet enn å opprette en RSS feed på nettsiden din, og administerere denne. Du slipper å samle inn epostadresser fra de som vil ha nyhetsbrev fra deg. Du slipper å administrere disse, og pumpe ut eposter til alle med nyhetsbrev i, og alt det ekstraarbeidet dette medfører for både sender og mottaker av eposten. Med RSS 2.0 Kan man også ha vedlegg, noe som gjør dette til et godt middel for f.eks internkommunikasjon i en bedrift. Sagt at du har en RSS feed fra bedriften sentralt, som alle ansatte abonnerer på. Da kan man her ha en lett måte å distribuere pdfdokumenter, presentasjoner, videoer, lyd, bilder. Her, som med mange nyvinninger, er det bare fantasien som setter grenser for bruken. Selv bruker jeg google reader, men i tillegg har jeg en ”headline feeder” i min Sidebar i Windows Vista. Den har jeg satt til å vise 50 siste headlines fra noen utvalgte RSS-feeds. Og jeg bruker den til alt annet enn nyheter. For som sagt i ”Rss – en innføring” av Svend Andreas Horgen – så er oppdateringsfrekvensen til de fleste nyhetstilbyderne for rask til at det nytter å ha akkurat den RSS feed’en på sidebaren. Jeg bruker den heller til websider som ikke oppdaterer seg så ofte, og når jeg ser det dukker opp noe spennende, er det bare å klikke på den for å se hele nyheten. Akkurat nå har jeg bare en feed, og det er www.cracked.com som skriver humoristiske artikler om det meste, og det er et morsomt avbrekk i hverdagen når en ny artikkel blir publisert. RSS har definitivt en lysende fremtid, og hvilken bruk vi vil se i fremtiden må vi nesten bare finne ut etter hvert, for med RSS 2.0 er det svært få begrensninger.

Oppsummering

I denne øvingen lærte jeg om digitale tester, og de muligheter de kan gi. Her ved bruk av testverktøyet som finnes i it’s learning. Det var nyttig å få teste ut spørsmålstypene som it’s learning hadde å tilby, og få litt praktiske oppgaver knyttet til LMS’et. Dette var svært interessant, fordi det gav mye mer enn å bare lese teori. Jeg fant mye hjelp i teorien, men må ærlig innrømme at jeg var mer opptatt av uttesting og fikling med spørsmålstypene enn jeg var av å utforme spørsmålene mine spesielt godt. Og dette fikk jeg også tilbakemelding på, mer spesifikt; at det var mindre enn ideelt at man kan gå frem og tilbake i testen, og at det var dumt at man bare tillot en spesifikk rekkefølge av utfylling av de blanke feltene, når det er flere som helt klart er like riktige. Dette tok jeg grundigere for meg i forrige blogginnlegg. Å ta testene til de andre deltakerne var også interessant. Ikke bare var det morsomme og varierte tester de hadde utformet, det gav meg også nyttig innblikk i andre måter å utforme både spørsmål og måter å gjennomføre tester på. Tilbakemeldingene var også nyttige, i og med at de fikk meg til å tenke gjennom hva jeg hadde gjort, og alternative måter å gjøre dette på.
I etterkant ser jeg også at det kunne ha vært interessant med mulighet for å legge inn et åpent spørsmål til slutt i testen, (uten noe riktig eller feil svar, men mer som de mulighetene man finner i undersøkelsesverktøyet i it's learning) der man kunne stilt spørsmålet; "Hva synes du var bra og eller mindre bra med denne testen?" Da hadde man nok fått flere svar, og kanskje andre refleksjoner siden testen er friskt i minne. Dette ville etter min mening gi testdeltakerne en god mulighet til å gi lærer, eller testutvikler, en tilbakemelding på spørsmålsutformingen, og dermed gi ham/henne verdifull informasjon til neste gang en liknende test skal utvikles.

Refleksjon over test

Hensikten med testen min var i å få testet ut de ulike spørsmålstypene det er mulig å benytte i it’s learning. Jeg laget da en ”lett blanding” av spørsmål, med den røde tråden at det var spørsmål jeg selv visste svaret på. Noe som er en fordel når man skal lage en test. Etter at jeg hadde laget spørsmålene, så innså jeg at det var et par av spørsmålene som ville være for sære for de fleste. Det vil si at de forutsatte inngående kunnskap om rafting, noe de færreste har. Jeg lot det derfor være mulig å gå frem og tilbake i testen, slik at det var mulig å få rett på testen. Testen gikk derfor litt bort fra å være en testing av kunnskap, til å gjøre det mulig å tilegne seg kunnskap gjennom å ta testen. Nå i etterkant ser jeg at dette like gjerne kunne vært utført ved å umiddelbart gi en respons til testtakeren på hvilket svar som er det riktige, med en begrunnelse. Alt gikk igrunn greit ved utformingen av spørsmålene, men det er en ting jeg ikke helt fikk til, og det var å godta ulike rekkefølger av svar i blanke felt (spørsmålstype: velg fra liste). I setningen: ”Kritisk at alle har (blank), (blank) og (blank)”. Her skal redningsvest, hjelm og padleåre settes inn. Rekkefølgen er likegyldig, men jeg får bare it’s learning til å godta en spesifikk rekkefølge. Dette vitner kanskje om dårlig spørsmålsplanlegging og utvikling fra min side, men det hadde vært godt med en mulighet for å godta flere ord under et blankt felt, eller flere mulige rekkefølger dersom de er like riktige. I tillegg hadde jeg ønsket meg muligheten for at rullgardinmenyen minskes når man velger et ord i et felt. Dersom man ved første blanke ord velger ”redningsvest” fra rullgardinmenyen, hadde det vært greit om dette valget forsvant når man skal velge svar på neste blanke ord. Iallfall om ”redningsvest” er svar på kun ett blankt ord. Ellers likte jeg godt spørsmålstypene i it’s learning, og spørsmålsutformingen blir nok bedre med litt øving, og litt mer målrettete spørsmål, og ikke bare uttesting av spørsmålsformene.

Test i undervisning

Her har jeg tatt utgangspunkt i tre situasjoner jeg mener digitale tester vil være et godt supplement til en ordinær måte å legge opp undervisningen

1. Opplæring av ansatte i ei bedrift ved f.eks innføring av ny rutine. Dette kan være alt fra en ny rutine i et eksisterende system, eller ved opplæring av de ansatte for bruk av et nyimplementert system. Da kan det være gunstig å ha en rekke slike tester, da de er enkle å få tilgang til, og kan være til stor hjelp i opplæringsprosessen. Her ser jeg for meg et opplegg der de ansatte undergår vanlig kursing, men får ta tester på nett både under opplæringsprosessen, mellom modulene, og når opplæringen er ferdig. Gevinstene ved å gjøre det slik er mange. Man får tenke gjennom det man har lært, og løse problemer med det man har lært. Og man har mulighet til å gjøre dette fra hvor man måtte ønske, og man får en veldig oversiktlig, og enkel å administrere, måte å teste de ansattes kunnskaper. Resultatene fra en slik test kan også brukes til å evaluere opplæringsprosessen ved å vurdere hva de ansatte har lært. Da finner man også ut hva som bør terpes mer på, og eventuelt forandres i opplæringen. Dette kan være gunstig om ansatte fra mange ulike avdelinger skal læres opp, da kan man ta med seg erfaringene fra en avdeling videre til neste.
2. Digitale tester kan med fordel brukes i utdanningsopplegg og sertifikat som må/bør fornyes. Eksempler er kurs i HLR (Hjerte-Lunge Redning), SRT (Swiftwater Rescue Technician), WRF ( Whitewater Rescue Technician) og andre kurs/opplegg der det er viktig å konstant holde kunnskapene godt oppdatert. Et opplegg der man må gjennomgå et kurs, med en eksamen til slutt for å bli sertifisert er vanlig. SRT og WRF krever i tillegg at man oppdaterer og rekvalifiserer seg hvert 3 år for å beholde graden. Det ville etter min mening vært ideelt om man fikk tilgang til teoristoff, og digitale tester knyttet til teoristoffet, etter sertifisering. Både teoristoff og spørsmål må holdes oppdatert. Man kan så kalle innigjen deltakerne når sertifiseringen deres er i ferd med å gå ut, for en oppdatering av sertifiseringen deres. I mellomtiden har de kunnet følge med på utviklingen, og testet seg selv jevnlig. De to største gevinstene her er at de som er sertifisert får en grundigere oppfølging, og vil være dyktigere i det de gjør. Meningen med en slik test vil da være mer selvtesting, og selvoppdatering på teori, og ikke testing i forhold til eksamen/sertifisering. Dette da HLR, SRT og WRF er svært praktisk-orienterte sertifiseringer, og det å kunne utføre det teoretiske er alfa omega for å få en sertifisering. Det krever da at man øver på det praktiske, og mange av de som tar slike sertifiseringer driver med dette/jobber med dette i det daglige. Dette betyr imidlertid ikke at viktigheten av teorien forsvinner, og en regelmessig selvtest kan være et svært godt redskap for å holde teorien bak det praktiske ved like, og ikke minst holde seg oppdatert på eventuelle nye praksiser som måtte komme. Dessuten vil det å ha teorien og testene i digital form gjøre tilgjengeligheten mye lettere.
3.
For tiden tar jeg matematikk som valgfag på TØH (Trondheim Økonomiske Høgskole). Her har vi en forelesning i uken, med påfølgende gruppeøvinger der vi har tilgang til studentassistent som kan hjelpe oss om vi sitter fast. I tillegg er det suppleringsforelesning en gang i uken, som tar for seg oppgaver knyttet til stoffet gjennomgått, og andre ting som studentene finner vanskelig. Her mener jeg at tester med fordel kunne blitt implementert som en del av undervisningen. Her med en test for hvert kapittel, med varierende spørsmål. Dette for å teste forståelsen til studentene etter hvert kapittel, og i forhold til hva man skal undervise i suppleringsforelesningene vil dette være en stor ressurs, da man får løpende oppdatering på hva studentene finner vanskeligst. Dette vil variere fra kull til kull og kapittel til kapittel. Derfor vil det være en god ressurs med tester som gir oppdatert informasjon om hva studentene kan godt, og mindre godt. For studenten vil det også være en god pekepinn på hva man kan, og hva man bør jobbe mer med, og en god avveksling fra (og supplement til) å sitte og kverne regnestykke etter regnestykke.

Pedagogisk bruk av LMS

Da jeg selv ikke har ansvar for et eksisterende undervisningsopplegg, tar jeg utgangspunkt i min læringssituasjon på HiST. Dette er basert på modul 1 i øvingsopplegget vårt, beriket av egne synspunkter.

På Høgskolen, der jeg går på skole, brukes LMS'et It's Learning. Mange av de fagene jeg tar til daglig som campusfag, tilbys i tillegg som fjernundervisningsfag til andre. Og noen av de fagene jeg tar er rene fjernundervisningsfag. Man kan se en tydelig forskjell mellom de fagene, som er fjernunderviste, og på campus. Der fagene er rent fjernunderviste, er det en mer utbredt bruk av funksjonene til IT's Learning, enn i campusfagene.
Dette kan ha mange grunner. Studentene tvinges til å utnytte IT's Learning som plattform for diskusjon og kontakt, da det er det i mange tilfeller er det eneste stedet man kan oppnå kontakt med hverandre. Om man tar faget på campus, er det mange som dropper å bruke diskusjonforumet, da man bare spør hverandre når man møter hverandre, eller diskuterer det på MSN, der responstiden ofte er mye lavere.
Her er det viktig at lærer ikke bare legger opp mulighetene for diskusjonsforum, wiki og andre morsomme verktøy som LMS'ene tilbyr. Man må aktivt gå inn i faget og oppfordre (eller tvinge om du vil) til bruk av de verktøyene er tilgjengelig. Det er ingen som gidder å skrive et innlegg i et diskusjonsforum der det er liten eller ingen aktivitet. Om man tvinger frem en aktivitet, er det en faktisk mulighet at mange får øynene opp for nytteverdien, og nytter seg av f.eks diskusjonsforumsmulighetene. Og om jeg ikke husker helt feil er jo nettopp aktivitet ett av stegene i MAKVIS, og generelt sett på som positivt for læring.
En annen faktor som spiller inn er selvfølgelig læreren, og måten lærer legger opp til bruk av LMS'et som plattform for læring. Lærere som har ansvar for fjernundervisningsfag har, etter egen erfaring, også lettere for å benytte diskusjonforum, lenker, tester osv. i fag som de underviser på campus. Om dette er fordi de i utgangspunktet har hatt større kunnskap om LMS'et enn den "vanlige" lærer, og har brukt dette aktivt og bevisst hele tiden, eller om de i utgangspunktet har blitt tvungne til å ta alle verktøyene i bruk for å nå fjernundervisningsstudentene på en god måte, skal jeg ikke ta stilling til. Men utfallet er det samme, det er en større bruk av de mange verktøyene som IT's Learning tilbyr, samt også mer utbredt bruk av andre tilleggsprogrammer i læringen. Wikipedia, blogg, youtube, skype, MSN...osv. Det å ha læreren tilgjengelig for en prat på MSN er en uvurderlig ressurs. Men det er selvfølgelig en vurdering hver enkelt må ta, om han at studentene skal kunne legge en til på MSN. For det kan i ytterste konsekvens ta opp mye av ens tid.

Det store flertallet av "on campus" lærere bruker derimot IT's Learning mest til å legge ut faginfo, pensum, kalenderhendelser, øvinger, fagstoff og lignende administrative oppgaver.
Bare dette er vanvittig bra, og man skal være forsiktig med å undervurdere verdien av dette. Dette er med på å hjelpe til individualiseringen til den enkelte student. Dette da man får tilgang til det stoffet man trenger, når man trenger. Dette uansett hvor man er, sålenge man har nettilgang.Når det er sagt, er det fryktelig mye mer man kan gjøre, og mye disse lærerene kan lære av fjernundervisningslærerene våre. Bare noe så enkelt som å legge ut en link til et morsomt og lærerikt filmklipp: (f.eks som fysikklæreren min som la ut dette klippet: http://www.youtube.com/watch?v=DfPeprQ7oGc for å forklare oss "The double slit experiment"). Bare dette kan gjøre forskjellen på å gi opp å lære seg en teori, og faktisk bli litt interessert, fascinert og motivert til å tilegne seg mer informasjon på egenhånd. Og ikke er det spesielt vanskelig heller!
Mulighetene for motivering, aktivisering,konkretisering, visualisering og samarbeid er store ved bruk av LMS. Og det er store muligheter for å utfolde seg kreativt, både som lærer og student. Og jeg støtter min klassekamerat Andreas i det han skriver i sin blogg

"Tid man sparer på administrering av lærestoff gjennom et LMS kan brukes til mer kreative undervisningsmetoder."

Godt sagt Andreas! Og får man studentene med på lasset, om man så må dra de med - så kan de også være med på akkurat dette. Og da tar det nødvendigvis ikke mer tid enn om man hadde lagt opp undervisningsopplegget på en tradisjonell måte. Eneste forskjellen er at man kan komme opp i den situasjonen at studentene tilegner seg fryktelig mye mer kunnskap, kunnskap som sitter bedre enn om man bare nileser fagstoff i en uke før eksamen....


Kom gjerne med innspill!