Test i undervisning

Her har jeg tatt utgangspunkt i tre situasjoner jeg mener digitale tester vil være et godt supplement til en ordinær måte å legge opp undervisningen

1. Opplæring av ansatte i ei bedrift ved f.eks innføring av ny rutine. Dette kan være alt fra en ny rutine i et eksisterende system, eller ved opplæring av de ansatte for bruk av et nyimplementert system. Da kan det være gunstig å ha en rekke slike tester, da de er enkle å få tilgang til, og kan være til stor hjelp i opplæringsprosessen. Her ser jeg for meg et opplegg der de ansatte undergår vanlig kursing, men får ta tester på nett både under opplæringsprosessen, mellom modulene, og når opplæringen er ferdig. Gevinstene ved å gjøre det slik er mange. Man får tenke gjennom det man har lært, og løse problemer med det man har lært. Og man har mulighet til å gjøre dette fra hvor man måtte ønske, og man får en veldig oversiktlig, og enkel å administrere, måte å teste de ansattes kunnskaper. Resultatene fra en slik test kan også brukes til å evaluere opplæringsprosessen ved å vurdere hva de ansatte har lært. Da finner man også ut hva som bør terpes mer på, og eventuelt forandres i opplæringen. Dette kan være gunstig om ansatte fra mange ulike avdelinger skal læres opp, da kan man ta med seg erfaringene fra en avdeling videre til neste.
2. Digitale tester kan med fordel brukes i utdanningsopplegg og sertifikat som må/bør fornyes. Eksempler er kurs i HLR (Hjerte-Lunge Redning), SRT (Swiftwater Rescue Technician), WRF ( Whitewater Rescue Technician) og andre kurs/opplegg der det er viktig å konstant holde kunnskapene godt oppdatert. Et opplegg der man må gjennomgå et kurs, med en eksamen til slutt for å bli sertifisert er vanlig. SRT og WRF krever i tillegg at man oppdaterer og rekvalifiserer seg hvert 3 år for å beholde graden. Det ville etter min mening vært ideelt om man fikk tilgang til teoristoff, og digitale tester knyttet til teoristoffet, etter sertifisering. Både teoristoff og spørsmål må holdes oppdatert. Man kan så kalle innigjen deltakerne når sertifiseringen deres er i ferd med å gå ut, for en oppdatering av sertifiseringen deres. I mellomtiden har de kunnet følge med på utviklingen, og testet seg selv jevnlig. De to største gevinstene her er at de som er sertifisert får en grundigere oppfølging, og vil være dyktigere i det de gjør. Meningen med en slik test vil da være mer selvtesting, og selvoppdatering på teori, og ikke testing i forhold til eksamen/sertifisering. Dette da HLR, SRT og WRF er svært praktisk-orienterte sertifiseringer, og det å kunne utføre det teoretiske er alfa omega for å få en sertifisering. Det krever da at man øver på det praktiske, og mange av de som tar slike sertifiseringer driver med dette/jobber med dette i det daglige. Dette betyr imidlertid ikke at viktigheten av teorien forsvinner, og en regelmessig selvtest kan være et svært godt redskap for å holde teorien bak det praktiske ved like, og ikke minst holde seg oppdatert på eventuelle nye praksiser som måtte komme. Dessuten vil det å ha teorien og testene i digital form gjøre tilgjengeligheten mye lettere.
3.
For tiden tar jeg matematikk som valgfag på TØH (Trondheim Økonomiske Høgskole). Her har vi en forelesning i uken, med påfølgende gruppeøvinger der vi har tilgang til studentassistent som kan hjelpe oss om vi sitter fast. I tillegg er det suppleringsforelesning en gang i uken, som tar for seg oppgaver knyttet til stoffet gjennomgått, og andre ting som studentene finner vanskelig. Her mener jeg at tester med fordel kunne blitt implementert som en del av undervisningen. Her med en test for hvert kapittel, med varierende spørsmål. Dette for å teste forståelsen til studentene etter hvert kapittel, og i forhold til hva man skal undervise i suppleringsforelesningene vil dette være en stor ressurs, da man får løpende oppdatering på hva studentene finner vanskeligst. Dette vil variere fra kull til kull og kapittel til kapittel. Derfor vil det være en god ressurs med tester som gir oppdatert informasjon om hva studentene kan godt, og mindre godt. For studenten vil det også være en god pekepinn på hva man kan, og hva man bør jobbe mer med, og en god avveksling fra (og supplement til) å sitte og kverne regnestykke etter regnestykke.